Da er jeg snart ferdig med mitt første år her oppe! Eksamen ble jeg ferdig med på torsdag, og frem til nå har jeg jobbet, noe jeg skal gjøre til og med torsdagsmorgen, torsdagskvelden reiser jeg hjemover til kjære Østfold.Jeg har hatt et fint år, men jeg gleder meg så innmari til en ordentlig ferie! I år kommer jeg til å ha mer ferie enn det jeg har hatt på lenge. Selv om jeg skal opp hit igjen å jobbe i to uker...
Til søndag reiser jeg til Kroatia, og der har jeg planer om å kose meg skikkelig. Ellers er planer å være sammen med verdens beste familie, samboeren, og verdens nest beste familie (hehe), slappe av og kose meg.
Ønsker alle en riktig god sommer!
Sommerklem fra meg
mandag 11. juni 2007
fredag 1. juni 2007
Solbrent!!!!
Da var det lenge siden sist her ja! Det har gått litt i ett for meg med praksis, jobb og ferietur/17.mai-tur til Bergen. Nå er det jo da slik at praksisen ble ferdig i går, og i dag har jeg fri! Skal riktig nok jobbe til helga (altså i morra) og, men det er så fint vær her at jeg nesten ikke bryr meg!:-)
I dag har det vært min første "sole seg" dag, og jeg er selvfølgelig supersolbrent... Skikkelig rød. Men det var nå deilig å ligge ute på Marinen i dag.
Eksamen begynner til mandag, og den 14.juni reiser jeg hjem!!!:-D Gleder meg som en liten unge!
Ellers står vel alt bra til, kjæresten min har nå knekt/brista armen, men alt ok.
Merker dog at feriepenger og lønn skal komme godt med nå!
Det var den lille oppdateringen om meg og mitt.
Ellers må jeg bare si noen ord om dette adopsjons-greiene og det med at homofile skal få gifte seg. For meg spiller det egentlig ingen stor rolle om homofile får lov å "gifte seg", men jeg skjønner heller ikke hvorfor det ikke kan kalles partnerskap DERSOM de samme rettighetene gjelder for dem. Når de derimot driver og snakker om RETT til adopsjon blir jeg litt sint merker jeg! Det er INGEN som har rett til adopsjon!! Den velsignelsen det er å få et barn, er ingen menneskerett! Derimot at et barn som allerede har kommet til verden skal få det best mulig, er en menneskerett.
Så sier en del homofile og de som støtter saken, at det dreier seg om at barnet skal få det best mulig. Og, ja, i visse tilfeller hvor det dreier seg om slekt, nære bekjente og slikt, OG det finnes et forbilde av annet kjønn inne i bildet, så kan det være til det beste for barnet. Men det dreier seg om særtilfeller. Men jeg synes da at et homofilt par bør bli vurdert. Fordi man snakker om at det er det det dreier seg om. Retten til å bli vurdert. Greit nok det, men hva er vitsen med å bli vurdert, hvis man aldri blir valgt? Det som jo da kan skje er at man i prinsippet sier 'ja' til at homofile par kan bli vurdert. Hva skjer nå homofile par aldri blir valgt (UNNTATT disse særtilfellene!)? Fordi det er ikke mangel på heterofile par som vil adoptere, det er "mangel" på barna. Så tror man bare at homofile par kommer til å si: "Jaja, vi blir nå i allefall vurdert!". Selvfølgelig ikke. De vil jo bli vurdert av en grunn. De vil adoptere. Og hvorfor? For sin egen del.
Derfor mener jeg i hvertfall at homofile IKKE skal få hjelp til prøverør og kunstig befruktning. Da dreier det seg ikke om å hjelpe et barn, men om å hjelpe seg selv til å få et barn. Det er egoistisk. For all del, jeg kan skjønne at det å ikke kunne få barn, et barn man sikkert (uansett legning eller kjønn) hadde hatt mye kjærlighet å gi til, er innmari kjipt, men jeg synes ikke man derfor skal "dyrke" fram et. Det kan godt hende barnet får et fantastisk liv, men det er enegoistisk tanke. Jeg skal ikke si at jeg ikke ville ha tydd til slike midler selv hvis jeg nå skulle vise seg å være ufrivillig barnløs, men det er derfor det må finens regler. Bare sånn for å ha det helt klart, jeg synes av prinsipp at man ikke skal dyrke frem barn uansett legning. Altså synes jeg at dersom man er så innmari uheldig at man ikke får oppleve miraklet med skapelsen av et barn, så synes jeg man skal ty til adopsjon. Og det er her det blir vanskelig. Fordi som sagt, så er det vel ikke for mange barn adopsjonfirmaene har å "gi bort". Det er for mange å gi bort til! Og dersom man kan velge mellom et heterofilt par som matcher kriteriene, og et homofilt par som matcher kriteriene, så synes jeg man skal velge det heterofile paret! Av den enkle grunn at damer er damer og menn er menn. De vil aldri kunne bli noe annet. Ogh det er visse ting menn har bedre peiling på enn oss, og som de vil kunne lære bort, og de er ting vi damer er flinkere til, som vi vil være best til å fortelle om og lære bort.
Ergo så skjønner jeg at homofile vil bli vurdert. Og det er greit for meg det dersom dette dreier seg om prinsipp og det at det bare ikke skal stå noe annet i loven. Jeg synes også at i særtilfeller så vil kanskje et homofilt par være den beste løsningen for barnet! Men når det først står i loven, så kommer det til å bli en hersens debatt når homofile par ikke blir valgt.... Det må jo være en grunn til at de vil bli vurdert. De vil kunne få adoptere. Jeg skjønner tanken, men det er ikke alle tanker man skal gi inn for. Man kan ikke få alt man har lyst på, og man kan ikke gjøre alt man vil.
Derfor synes jeg at loven skal åpne for at homofile kan bli valgt i særtilfeller. Men at det også skal være det.
Når det gjelder giftemål, så sies det at man er stolt av sin legning. Hvorfor vil man da prøve å "overta" noe heterofile har? Hvorfor er det galt med noe eget? Jeg synes rettighetene (har ikke satt meg inn i hvilke rettigheter som mangler eller er annerledes) bør være de samme (unntakene finnes, slik som adopsjon og kunstig befruktning) i partnerskap som i ekteskap. Men gjør det noe om det heter to ting? Det er homofile som sier det er et B-ekteskap! Gjør det til et A-ekteskap selv det da! Men hvorfor kan man ikke kalle to likeverdige, men ulike ting, for to forskjellige navn?!
Det ble ikke akkurat få ord nei, men hadde så mye på hjertet.
Jeg gleder meg masse til å komme hjem å diskutere litt med mamma, pappa og broren min om dette. Vil gjerne ha noen synspunkter på saken!
Nyt sommerværet som kommer, og kos deg/dere!
I dag har det vært min første "sole seg" dag, og jeg er selvfølgelig supersolbrent... Skikkelig rød. Men det var nå deilig å ligge ute på Marinen i dag.
Eksamen begynner til mandag, og den 14.juni reiser jeg hjem!!!:-D Gleder meg som en liten unge!
Ellers står vel alt bra til, kjæresten min har nå knekt/brista armen, men alt ok.
Merker dog at feriepenger og lønn skal komme godt med nå!
Det var den lille oppdateringen om meg og mitt.
Ellers må jeg bare si noen ord om dette adopsjons-greiene og det med at homofile skal få gifte seg. For meg spiller det egentlig ingen stor rolle om homofile får lov å "gifte seg", men jeg skjønner heller ikke hvorfor det ikke kan kalles partnerskap DERSOM de samme rettighetene gjelder for dem. Når de derimot driver og snakker om RETT til adopsjon blir jeg litt sint merker jeg! Det er INGEN som har rett til adopsjon!! Den velsignelsen det er å få et barn, er ingen menneskerett! Derimot at et barn som allerede har kommet til verden skal få det best mulig, er en menneskerett.
Så sier en del homofile og de som støtter saken, at det dreier seg om at barnet skal få det best mulig. Og, ja, i visse tilfeller hvor det dreier seg om slekt, nære bekjente og slikt, OG det finnes et forbilde av annet kjønn inne i bildet, så kan det være til det beste for barnet. Men det dreier seg om særtilfeller. Men jeg synes da at et homofilt par bør bli vurdert. Fordi man snakker om at det er det det dreier seg om. Retten til å bli vurdert. Greit nok det, men hva er vitsen med å bli vurdert, hvis man aldri blir valgt? Det som jo da kan skje er at man i prinsippet sier 'ja' til at homofile par kan bli vurdert. Hva skjer nå homofile par aldri blir valgt (UNNTATT disse særtilfellene!)? Fordi det er ikke mangel på heterofile par som vil adoptere, det er "mangel" på barna. Så tror man bare at homofile par kommer til å si: "Jaja, vi blir nå i allefall vurdert!". Selvfølgelig ikke. De vil jo bli vurdert av en grunn. De vil adoptere. Og hvorfor? For sin egen del.
Derfor mener jeg i hvertfall at homofile IKKE skal få hjelp til prøverør og kunstig befruktning. Da dreier det seg ikke om å hjelpe et barn, men om å hjelpe seg selv til å få et barn. Det er egoistisk. For all del, jeg kan skjønne at det å ikke kunne få barn, et barn man sikkert (uansett legning eller kjønn) hadde hatt mye kjærlighet å gi til, er innmari kjipt, men jeg synes ikke man derfor skal "dyrke" fram et. Det kan godt hende barnet får et fantastisk liv, men det er enegoistisk tanke. Jeg skal ikke si at jeg ikke ville ha tydd til slike midler selv hvis jeg nå skulle vise seg å være ufrivillig barnløs, men det er derfor det må finens regler. Bare sånn for å ha det helt klart, jeg synes av prinsipp at man ikke skal dyrke frem barn uansett legning. Altså synes jeg at dersom man er så innmari uheldig at man ikke får oppleve miraklet med skapelsen av et barn, så synes jeg man skal ty til adopsjon. Og det er her det blir vanskelig. Fordi som sagt, så er det vel ikke for mange barn adopsjonfirmaene har å "gi bort". Det er for mange å gi bort til! Og dersom man kan velge mellom et heterofilt par som matcher kriteriene, og et homofilt par som matcher kriteriene, så synes jeg man skal velge det heterofile paret! Av den enkle grunn at damer er damer og menn er menn. De vil aldri kunne bli noe annet. Ogh det er visse ting menn har bedre peiling på enn oss, og som de vil kunne lære bort, og de er ting vi damer er flinkere til, som vi vil være best til å fortelle om og lære bort.
Ergo så skjønner jeg at homofile vil bli vurdert. Og det er greit for meg det dersom dette dreier seg om prinsipp og det at det bare ikke skal stå noe annet i loven. Jeg synes også at i særtilfeller så vil kanskje et homofilt par være den beste løsningen for barnet! Men når det først står i loven, så kommer det til å bli en hersens debatt når homofile par ikke blir valgt.... Det må jo være en grunn til at de vil bli vurdert. De vil kunne få adoptere. Jeg skjønner tanken, men det er ikke alle tanker man skal gi inn for. Man kan ikke få alt man har lyst på, og man kan ikke gjøre alt man vil.
Derfor synes jeg at loven skal åpne for at homofile kan bli valgt i særtilfeller. Men at det også skal være det.
Når det gjelder giftemål, så sies det at man er stolt av sin legning. Hvorfor vil man da prøve å "overta" noe heterofile har? Hvorfor er det galt med noe eget? Jeg synes rettighetene (har ikke satt meg inn i hvilke rettigheter som mangler eller er annerledes) bør være de samme (unntakene finnes, slik som adopsjon og kunstig befruktning) i partnerskap som i ekteskap. Men gjør det noe om det heter to ting? Det er homofile som sier det er et B-ekteskap! Gjør det til et A-ekteskap selv det da! Men hvorfor kan man ikke kalle to likeverdige, men ulike ting, for to forskjellige navn?!
Det ble ikke akkurat få ord nei, men hadde så mye på hjertet.
Jeg gleder meg masse til å komme hjem å diskutere litt med mamma, pappa og broren min om dette. Vil gjerne ha noen synspunkter på saken!
Nyt sommerværet som kommer, og kos deg/dere!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
