Update!

Som min kjære forlovede påpeker stadig er det nå veldig lenge siden sist jeg har oppdatert bloggen min, så da tenkte jeg å gjøre det:-D

Først en liten oppdatering om meg:

1. Er fortsatt lykkelig nyforlovet!
2. Har jobbet mye i det siste, noe som resulterte i et lite sykdomsutslag. Formen er nå tilbake og jeg er klar for nattevaktshelg:)
3. Dato, prest, kirke og lokale er klart til bryllupet! Vi skal gifte oss den 12. februar 2011 og vielsen blir i Svinndal kirke. Festen blir på Bjørnstad like ved der Bjørn har vokst opp. Vi gleder oss, og planleggingsnymfen inne i meg fryder seg;-)
4. Jeg har så smått begynt å pakke ned litt ting til flytting i april. I april flytter jeg inn på barnerommet med det formål og spare opp litt penger og egenkapital. Jeg gleder meg veldig til å flytte hjem til familie og nærmere venner, men jeg gruer meg minst like mye til å la Bjørn være igjen i Bartebyen i hvertfall et halvt år til...
5. Bjørn og jeg lurer på å ta en tur med telt og bil andre uka i mai, etter feiring av fremtidige svigermors 50-årslag. Jeg tror begge deler blir stas:-)
6. Skal jobbe i Trondheuim i påska, men da får jeg muligheten til å treffe min forlover Astrid:-D

Og så har jeg lyst til å si noe om one night stands, sæddonorbank og kunstig befruktning.
Programmet Sporløs har nettopp begynt på Tv2. På reklamen for programmet sier den første som skal få hjelp til å finne sine røtter at "jeg stammer ikke bare fra min mor". Det synes jeg er en viktig setning. For det tror jeg er et iboende instinkt hos de aller, aller fleste. Så når jeg mener at kunstig befruktning ikke er bare bare, så er det fordi at den ungen som blir født ikke har noen mulighet til å si at han/hun ønsker å vite hvor hun kommer fra. Jeg synes at barnet burde ha mulighet til å vite om det har sin øyenfarge fra mor eller far. Eller om naturtalentet innenfor sport kommer fra far. Og når vi som voksne skal velge oss til et barn, som et slags produkt vi kan kjøpe for penger, så stiller jeg med spørrende til det. For all del, jeg føler med de som er ufrivillig barnløse ønsker seg et barn! Og kan helt sikkert også gi barnet en fantastisk oppvekst preget av gode verdier og rollemodeller. Det samme gjelder for kunstig befruktning for homofile. Det har ingenting å gjøre med personene eller deres kvaliteter, men det handler om barnet før eller siden vil ønske å vite hvor det kommer fra! Og det spørsmålet kommer. Da synes jeg at vi som foreldre skal være såpass ansvarlige og uegoistiske at vi har muligheten til å svare noe annet enn "vet ikke". Det å få barn er ingen menneskerett! Ei heller noe man gjør seg fortjent til. Det er et mirakel, en velsignelse, fantastisk glede, og utrolig begivenhet. Men ingen rett. Derfor synes jeg ikke at vi skal si som så: "Jaja, det gikk ikke det. Da får vi vel bare lage et?" Noen er født blinde, og de ønsker nok at de skulle kunne se. Noen blir født med misdannelser og de fleste vil nok kunne tenke seg å få lov å leve et liv uten slike misdannelser. Noen blir født, eller blir etterhvert ufrivillig barnløs. Men hvor langt skal vi gå for å tilfredsstille eget ego?